SKATT & TRYGD

SKATT & TRYGD

pengefellen ferdig

Denne artikkelen fra 1 mai 2014 er hentet fra DN.no og dekker mye av det du må fokusere på når det gjelder skatt og trygd:

Unngå utenlandsjobb-fellene som svir i lommeboken

Skatte- og trygdespørsmål blir ofte glemt når nordmenn flytter ut for å jobbe. Men konsekvensene kan bli store. Trond Underland Berntzen i DNV-GL og kona Sylwia har forberedt seg godt på sitt Asia-opphold.

Line Kaspersen
Publisert: 01.05.2014 — 12:07 Oppdatert: 01.05.2014 — 12:08

  • Det er mange typiske feil man gjør, advarer saksansvarlig advokat og partner Elin Sarai i rådgivning- og revisjonsselskapet PwC. Forskning viser at multinasjonale selskaper i gjennomsnitt bruker 7-14 millioner kroner på en ansatt på utenlandsoppdrag i løpet av fire år, og «pakken» til norske ute-stasjonerte er ofte mer generøs enn den som ansatte i andre europeiske og amerikanske selskaper får.

Likevel må man være på vakt, slik at man unngår å gå på en skikkelig privatøkonomisk smell etter noen år ute, understreker Elin Sarai.
– Skatt og trygd er noe som ofte blir glemt av expats som reiser ut fra Norge, men som kan ha store konsekvenser for dem både under og etter utenlandsoppholdet, sier hun til DN. Expats er betegnelsen på ansatte som jobber i andre land enn selskapets hjemland.

Risikerer dobbeltbeskatning

Blant annet kan hun gi et eksempel fra India:
– Flere norske expats ble sendt til India for å jobbe noen år. En del av lønnen ble utbetalt i India og en del i Norge. Arbeidsgiver innberettet til Norge og India ut fra hva som var utbetalt i det enkelte land. Både intern lovgivning og skatteavtalen mellom Norge og India krevde imidlertid at total lønn ble oppgitt i begge land – der alt skulle skattlegges i India, og så skulle Norge sørge for at det ikke ble dobbeltbeskatning, sier hun.
– Da dette ble oppdaget etter tre-fire år fordi indiske myndigheter begynte å stille spørsmål, så måtte alt gjøres om i begge land. Resultat: Skattebelastningen ble høyere fordi de tjente svært godt i indiske lønninger. Dermed kom de norske ansatte fort opp i maks skattesatser på opptil 50 prosent i India, legger hun til.
I denne konkrete saken dekket arbeidsgiver merskatten, men det er ingen selvfølge, påpeker Elin Sarai. Arbeidsgiver måtte betale forsinkelsesrenter på cirka 1,2 millioner kroner i India.

Fellene

Andre eksempler er at arbeidsgiver og arbeidstaker tror at de ansatte ikke blir skattepliktig til arbeidsstaten fordi de skal være der under 183 dager, som er skatteavtalenes grense for at skatteplikt skal oppstå til arbeidsstaten.
– Men denne grensen gjelder ofte ikke i tilfeller der ansatte leies ut til utenlandske bedrifter. Ved arbeidsleie oppstår gjerne skatteplikt fra første dag i arbeidsstaten. Dette oppdages som regel altfor sent, og da har man kanskje ikke mulighet til å tilpasse seg regelverket for eksempel for å unngå byrden med skattetrekk i to stater, opplyser PwC-advokaten.

En del ytelser anses helt nødvendige for en utstasjonert, for eksempel privat skole for barna. Dette er en kostbar affære som arbeidsgiver i visse tilfeller velger å dekke.
– Det mange ikke er bevisst på, er at en slik kostnadsdekning normalt er å anse som en skattepliktig ytelse. Hvis det koster 200.000 kroner i privat skole per år og det må betales cirka 40 prosent i skatt, blir skatteregningen høy, sier Elin Sarai.

– Få skatterådgiver inn i kontrakten

Store selskaper som har lang erfaring i å sende ut ansatte, har som regel full kontroll på sine forpliktelser ved utsendelse av en ansatt. Flere og flere benytter seg av nettolønnsmetoden, som ifølge partner Jimmy Johansen i Mercer er sikrere og tryggere både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Da sørger arbeidsgiver for å betale skatt av lønnen din.

Mercer er et globalt selskap som leverer tjenester innenfor områdene pensjonsrådgivning, forsikringer og investeringer.

Skattesystemet i andre land er for de fleste nordmenn helt ukjent, og for mange er det helt nødvendig å bruke skatterådgivere før selvangivelsen skal leveres.
– Hvis ikke arbeidsgiver dekker denne kostnaden, kan det bli en rådyr overraskelse for mange. Dette er derfor et punkt jeg ville passet på å få inn i arbeidskontrakten, sier Jimmy Johansen.
– Det er viktig å sikre seg ordentlig når man reiser ut, både når det gjelder forsikringer, trygd og pensjon. Men jeg har vel et inntrykk av at mange ikke leser arbeidskontrakten sin før de har flyttet. Jeg oppfordrer alle expats til å lese nøye gjennom kontrakten med arbeidsgiveren, eller arbeidsgivers policydokument for utestasjonering, slik at alt er med, sier Mercer-partneren.

Tilbake til Norge – ny jobb?

En av de største fellene man kan gå i, oppdager man imidlertid først når man flytter hjem til Norge, mener han.
– Mange oppdager da at arbeidsgiver ikke har bruk for kompetansen din lenger, mens du selv føler at du har tatt et karrieresteg. Det kan bli tøft å takle. Skaff deg en mentor i Norge og planlegg hjemkomsten din i god tid – gjerne et halvt år – før du reiser hjem. Selv om du har en jobbgaranti å komme hjem til, kan du i mange bedrifter bli plassert hvor som helst, hvis du ikke har noen stillingsgaranti, sier Jimmy Johansen.

Trond Underland Berntzen i DNV-GL tar med seg kona Sylwia Niklas og datteren Mia to år til Ulsan i Sør-Korea og mener han har forberedt seg godt. Likevel er familien forberedt på et kultursjokk:
– Det blir utfordringer på rekke og rad. Mest av alt handler det om å prøve og feile, sier han.

Les hele intervjuet med Haugesund-familien her: Ut til utfordringer
 

Her er PwCs sjekkliste til alle utstasjonerte:

Skatt:

  • Blir jeg skattepliktig til arbeidsstaten?
  • Må jeg skatte til Norge for lønnen fra utlandet?
  • Hvordan unngår jeg dobbeltbeskatning?

Forskuddstrekk og innberetning:

  • Hvis trekkplikt oppstår i arbeidsstaten: Har arbeidsgiver søkt om fritak fra trekkplikt i Norge for å unngå dobbelt forskuddstrekk?
  • Blir lønnen rapportert under riktig utenlandskode i Norge?
  • Må lønnen rapporteres av arbeidsgiver til arbeidsstaten?

Trygd:

  • Fortsetter mitt medlemskap i Nav under utenlandsoppholdet?
  • Må det søkes om eventuelt frivillig trygdemedlemskap i Nav?
  • Hva vil kostnaden med frivillig medlemskap bli?
  • Har jeg krav på barnetrygd og kontantstøtte under utenlandsoppholdet?
  • Er det krav om pliktig medlemskap i trygdeordninger i arbeidsstaten?
  • Hva koster et eventuelt pliktig medlemskap i arbeidsstaten?
  • Kan jeg unngå dobbelt medlemskap i trygdeordninger?
  • Hva skjer med trygdemedlemskapet til familien min hvis de blir med til utlandet?

Nyttige linker:

Nav – Internasjonalt – skal du flytte til eller arbeide i utlandet
Skatt – utland
Skattebetalerforeningen – om du er medlem: Skatt – Utland