Å FLYTTE HJEM IGJEN

«KULTURSJOKK PÅ VRANGA»

– en bloggers betrakninger om det å flytte hjem:

“En god venninne av meg har etter flere år i utlendighet pakket sammen familien sin og vendt kofferten mot gamlelandet. Dette har hun sikkert gledet seg til i noen år, og ser vel for seg vakre fjell og vidder i skjønn forening med melkesjokolade og bunad. En ubegrenset tilgang på de gode, gamle kjente og kjære, samt frisk luft og grovt brød med Norvegia og kaviar. Det hadde i hvert fall jeg gjort. Så jeg er nok litt misunnelig. Men bare litt.

For med alt annet i livet som innebærer store forandringer, så er det ikke nødvendigvis spesielt rosenrødt å skulle komme tilbake til gamlelandet sitt. Når du flytter ut, er du gjerne mentalt forberedt på at det i perioder vil være vanskelig på det ene eller det andre planet og nedturene blir sett på som en del av tilpasningen. Det er derimot ikke sikkert at man forbereder seg like godt på tilbakereisen, noe som ikke er så rart, tatt i betraktning at man skal HJEM. – tilbake til det som en gang var – det kjente og kjære – som man har vedlikeholdt kontakten med gjennom korte besøk innimellom og ikke minst idealisert.

I begynnelsen er alt flott nok. Akkurat som når man han vært hjemom på de årlige turene til gamlelandet sitt. Men så kommer hverdagen, og da kan det komme noen overraskelser. Topp ti utfordringer i denne perioden som man gjerne ikke er forberedt på, kan være:

  1. Kjedsomhet. Utfordringene og alt det spennende fra vertslandet er borte.
  2. Ingen som hører ordentlig på deg. Folk har nok med sitt. Dette kalles gjerne “The Uncle Charlie Syndrome” som handler om at du har så mye på hjertet, så mange historier, men blir alltid avbrutt av andres, i dine øyne, uvesentligheter: “Har du hørt at onkel Charlie har gjort slik og slik?” Du kunne ikke bry deg mindre.
  3. Vanskeligheter med å forklare ordentlig hvordan du har hatt det. Den som lytter har ikke hatt tilsvarende opplevelser og det er vanskelig for vedkommende å forstå slik du gjerne skulle ønsket.
  4. Omvendt hjemlengsel: Følelsen av å være fortapt og ensom.
  5. Forholdene hjemme er ikke de samme lenger. Du, så vel som de du vender hjem til, har forandret seg.
  6. Noen av ens gamle kjente og kjære, setter ikke overvettes pris på de forandringene du har gjennomgått. Det kan være på grunn av sjalusi, frykt eller mindreverdighetskomplekser.
  7. Folk rundt deg misforstår. De tolker ord og handlinger.
  8. Følelsen av fremmedhet. Følelsen av å være “hjemme” er ikke så hyggelig eller naturlig som forventet.
  9. Manglende evne til å anvende ny kunnskap og ferdigheter, som for eksempel sosial, språklig og praktisk mestring.
  10. Følelsen av å miste opplevelser.

Men, mist ikke motet! Denne listen, følges av ti gode råd for hvordan du skal kunne komme deg gjennom denne perioden med vettet i behold:

  1. Forbered deg. Før du drar tilbake.
  2. Vær tålmodig med deg selv. Gi deg tid, tid og atter tid. Den leger som kjent alle sår.
  3. Forstå at det kjente vil virke annerledes, og at det igjen kan gi psykologiske og følelsesmessige reaksjoner.
  4. Mye har skjedd siden du bodde hjemme siden sist, så det vil komme til å være behov for mye kulturell “catching up”.
  5. Døm ikke. Hjemkomst kan kreve like mye toleranse og åpenhet som det å bosette seg i en fremmed kultur.
  6. Reager langsomt. Raske svar og impulsive reaksjoner med bakgrunn i frustrasjoner, kjedsomhet og desorientering, kan føre til atferd som er uforståelig for ens nærmeste. Og det skal vi selvsagt ikke ha noe av!
  7. Vær følsom. Vis interesse for hva andre har gjort mens du selv har vært på eventyr i utlandet. Selv om det er deg revnende likegyldig.
  8. Vokt deg for sammenligninger. Det er helt naturlig, men kan være irriterende for omgivelsene å konstant høre at: “Da jeg var …” etc.
  9. Vær fleksibel. Prøv å finne en balanse mellom den du en gang var og den du er nå.
  10. Søk til likesinnede. Andre som har befunnet seg i utlendighet vil bedre forstå det du går gjennom akkurat nå.”

Gjengitt med tillatelse fra bloggeren